Rutiner ved seksuelle overgrep

Hva handler veilederen om?

Bekymring for at barn og unge er utsatt for vold og overgrep krever handling. Denne veilederen er et hjelpemiddel for kommuner og virksomheter i arbeidet med å lage en plan for å forebygge og håndtere bekymring for at ansatte har utsatt barn for vold eller seksuelle overgrep.  Veilederen er en oppdatert versjon av tidligere veileder for krisehåndtering (2003). Den reviderte veilederen er utarbeidet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med bistand fra Utdanningsdirektoratet.

Saker der ansatte er mistenkt for å ha utsatt barn for vold eller seksuelle overgrep på arbeidsplassen er alvorlige og kompliserte å håndtere. I slike saker må ansvarlig ledelse ivareta hensynet til flere parter, og følge opp barnet, foresatte, den ansatte og kolleger på arbeidsplassen. For å kunne håndtere slike saker på en god måte er det viktig med forebyggende arbeid og en plan for håndtering av akutte situasjoner.

Skjønnsmessige vurderinger i den enkelte sak

Saker som omhandler bekymring for vold og seksuelle overgrep er alltid en stor belastning for involverte. Alle saker vil være ulike, og en lokal plan kan ikke gi endelige svar på hvordan man håndterer alle dilemma og vurderinger i konkrete situasjoner. For å være godt rustet til å håndtere ulike bekymringer og akutte hendelser er det viktig at ledere og ansatte har tilstrekkelig kompetanse. Diskusjoner rundt etiske dilemmaer og vekting av ulike hensyn bør settes på dagsorden i fora for kompetanseheving og inngå i det forebyggende arbeidet. 

Når er det nødvendig å melde fra til politiet?

Bekymring for at en ansatt har utsatt et barn for vold eller seksuelle overgrep kan oppstå på ulike måter. Derfor er det viktig at det finnes rutiner på hvordan en bekymring tas imot og vurderes på en forsvarlig måte. En sentral oppgave er å vurdere om det er nødvendig å melde fra til politiet. Dette innebærer en avveining mellom det å melde uten tilstrekkelig grunn, og hvilke undersøkelser man bør gjøre, uten å gå inn på politiets ansvarsområde.

Dersom det kommer fram konkrete opplysninger om at den ansatte har utsatt barnet for vold eller seksuelle overgrep, bør det meldes fra til politiet. Med utgangspunkt i barnets rett til informasjon og medvirkning bør barnet informeres på forhånd.

Dersom barnet ikke ønsker å melde fra til politiet

Det kan tenkes at barnet motsetter seg at politiet blir varslet. I slike tilfeller kan det oppstår en konflikt mellom retten til medvirkning og barnets beste. Barnets mening skal tillegges vekt, men det vil sjelden være tilstrekkelig grunnlag for å unnlate å melde fra om en straffbar handling.

Hva som er barnets beste må avgjøres ut fra en kokret vurdering av hva som er best i et lengre tidsperspektiv. Hvis det er gode, åpenbare grunner til at barnets mening ikke kan tillegges vekt, så må imidlertid barnet få tydelig tilbakemelding på hvorfor utfallet må bli annerledes enn de ønsket.

Ressurser i arbeidet

Det finnes en rekke kunnskapsressurser, veiledere og retningslinjer som gir økt kompetanse og veiledning om hvordan kommuner, virksomheter og ansatte kan forebygge og avdekke vold, og gi god oppfølging til utsatte og andre berørte. I oversikten under finner du ressurser du kan bruke i det videre arbeidet med forebygging, beredskap og utarbeidelse av en god, lokal plan for håndtering av saker der det er bekymring for at ansatte har utsatt barn eller unge for vold eller seksuelle overgrep.

Samhandlingsressurser

Når plan for håndtering av bekymring skal utvikles kan det være nyttig å involvere kompetansemiljøer og samarbeidspartnere i arbeidet. Viktige samhandlingsressurser kan være:

• Statens barnehus tilbyr råd og veiledning ved mistanke om at et barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep.  På deres nettsider kan du finne barnehuset i din region.
• Mange kommuner har et lokalt eller regionalt konsultasjonsteam eller andre tverrfaglige rådgivningsteam, som tilbyr veiledning og bistand ved bekymring for at barn eller unge er utsatt for vold, seksuelle overgrep eller annen omsorgssvikt. Alle kommuner er også anbefalt å ha psykososiale kriseteam som skal yte støtte, omsorg og faglig hjelp ved ulykker, kriser og katastrofer.
• De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) er en ressurs for kommuner og virksomheter som møter mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk.
• Den kommunale barnevernstjenesten har verdifull kompetanse på å forebygge, avdekke og hjelpe barn som kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep.
• Krisesenter og Nok.-senter (senter mot incest og seksuelle overgrep) har kompetanse på vold og seksuelle overgrep, og gir tilbud om hjelp til utsatte.
• Politidistriktene er en viktig samarbeidspartner i saker som omhandler bekymring om vold og overgrep mot barn.

Sentrale retningslinjer, veiledere og kunnskapsressurser

Under finner du et utvalg av retningslinjer og kunnskapsressurser du kan bruke i arbeidet med utarbeidelse av plan for håndtering av bekymring:

• Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder for beredskapsplaner: “Hvordan forebygge og håndtere alvorlige hendelser i barnehage og skole?”. Veilederen er et nyttig verktøy for ledere som har ansvar for beredskap ved uønskede hendelser.
• Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge - nasjonal faglig retningslinje for kommunene i deres arbeid for tidlig oppdagelse, tverrfaglig oppfølging og helhetlig hjelp for utsatte barn og unge. Retningslinjen tydeliggjør de ulike sektorenes ansvar og betydningen av samarbeid.
• Vold og overgrep mot barn og unge med funksjonsnedsettelser gir retningslinjer som skal hjelpe deg som jobber med barn og unge med funksjonsnedsettelse å avdekke og håndtere omsorgssvikt, vold og overgrep. Føringene i retningslinjen vil også være nyttige i arbeid med barn og unge uten
• Din utvei er en nasjonal veiviser og nettsted som gir fagpersoner og publikum informasjon og kunnskap om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, inkludert kunnskap om ulike former for vold og overgrep, lovverk og hjelpetilbud.
• På Bufdirs nettsider kan du lese mer om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Her finner du tall og statistikk om vold og overgrep mot barn og unge, samt omtale av forskning på temaet.
• Kripos har utgitt en rapport om seksuell utnyttelse av barn og unge over internett. Rapporten beskriver ulike typer av digitale seksuelle overgrep og lovbrudd, og gir et overblikk over omfang, særlig utsatte grupper og utviklingsbildet.
• Barneombudet og Forandringsfabrikkens kunnskapssenter har utarbeidet rapporter med kunnskap fra barn og unge som har erfaringer med vold og seksuelle overgrep. Rapportene beskriver blant annet behovet for god medvirkning for at barn og unge skal ha tillit til voksne.

Verktøy og kompetansehevende ressurser

Det er utviklet flere verktøy, læringsressurser og kurs som kan understøtte det forebyggende arbeidet, i tillegg til arbeidet med oppfølging og håndtering av bekymring for vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Under finner du en oversikt over et utvalg av slike verktøy og kurs:

• Snakkemedbarn.no er en digital kunnskaps- og øvingsplattform om vold, overgrep og omsorgssvikt som skal gjøre ansatte som jobber med barn og unge tryggere i gjennomføring av viktige samtaler. Plattformen inneholder en spillbasert simulering av samtaler med barn og ungdommer, og en kunnskapsdel med artikler og filmer. Portalen er utviklet av RVTSene på oppdrag fra Bufdir.
• E-læringskursene Vold og seksuelle overgrep mot barn er to nettkurs utviklet av RVTS Nord, tilgjengelig på Helsekompetanse.no. Det er et kurs rettet mot ansatte i barnehage og et for ansatte i skole. Kursene skal gjøre ansatte i barnehage og skole tryggere i å avdekke vold og seksuelle overgrep, og melde videre til barnevern og politi.
• Jeg Vet er en digital læringsressurs for barnehager og skoler som gir barn og elever alderstilpasset kunnskap om hva vold, overgrep og mobbing er, hvilke rettigheter de har, og hvor de kan få hjelp. Ressursen kan understøtte det universelt forebyggende arbeidet i barnehager og skoler.
• En rekke andre organisasjoner og stiftelser har utviklet verktøy, programmer og undervisningsopplegg for å forebygge og redusere vold og seksuelle overgrep mot barn, blant annet Redd Barna og Stine Sofies Stiftelse.

Dokumentasjon

God dokumentasjon er avgjørende for å ivareta de berørtes rettigheter, sikre etterprøvbarhet, opplyse saken og eventuelt bistå politiet.

• Det er viktig at virksomheten har rutiner for dokumentasjon, og dette bør komme frem i planen
• Ansatte bør være kjent med betydningen av å dokumentere i saker som omhandler mistanke om vold eller overgrep.
• Dokumentasjon bør omfatte notater om hendelser med angivelse av tid, sted og navn på de som er involvert
• Det bør føres referater fra alle møter og samtaler.
• Dokumenter også vurderinger, håndtering av informasjon og oppfølging av berørte.
• Personsensitive opplysninger og dokumenter må oppbevares forskriftsmessig.

Beskriv ansvar og retningslinjer for informasjon

Planen bør beskrive ansvar og retningslinjer for hvordan det skal gis informasjon til barnet eller den unge og foresatte, den ansatte som bekymringen retter seg mot, og andre ansatte i virksomheten. Det er viktig å identifisere hvem som har ansvaret for informasjon og dialog med berørte.

Taushetsplikt

For enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan vil opplysninger som kommer frem i forbindelse med behandlingen av en bekymring om ansattes vold eller overgrep mot et barn, omfattes av taushetsplikt etter forvaltningsloven §13 og 13 a-f. Dette gjelder både opplysninger om den ansatte og om barnet.

Ha en beredskapsplan for mediehåndtering

Planen bør omfatte en beredskap for å svare på spørsmål fra media. Dersom saken er under etterforskning, må all informasjon koordineres med politiet.

Beskriv ansvar og retningslinjer for informasjon

Planen bør beskrive ansvar og retningslinjer for hvordan det skal gis informasjon til barnet eller den unge og foresatte, den ansatte som bekymringen retter seg mot, og andre ansatte i virksomheten. Det er viktig å identifisere hvem som har ansvaret for informasjon og dialog med berørte.

Gjør planen kjent

Det er viktig at planen er kjent blant ansatte og ledere i virksomheten. Når en plan skal brukes i praksis, må den tilpasses den enkelte saks omfang og karakter.

Kartlegg før du starter arbeidet med en lokal plan

Når arbeidet med den lokale planen starter opp, bør det gjøres et arbeid med å kartlegge og gjennomgå føringer, rutiner og ressurser.

• Identifiser ressurser som kan bidra
  Når arbeidet med å lage en lokal plan skal starte, kan det være nyttig å identifisere lokale ressurser som kan bidra i arbeidet. Ansatte i virksomheter som skal bruke planen bør også involveres i arbeidet. Kommunens eller virksomhetens kompetanse på arbeidsrett og personalhåndtering kan gi verdifulle bidrag. Les mer under avsnittet om samhandlingsressurser.
• Få oversikt over andre planer og føringer
  Planen bør ses opp mot eksisterende beredskapsplaner og kommunale handlingsplaner mot vold og seksuelle overgrep, og andre overordnede retningslinjer og føringer.
• Sett inn kontaktinformasjon
  Kontaktinformasjon til etater og samarbeidspartnere som kan gi råd og veiledning, og som trenger varsling, bør være framhevet i planen. Identifiser ansvar og kompetanse i kommune eller virksomhet, og legg denne informasjonen inn i den lokale planen. Statsforvalter har opplysnings- og veiledningsplikt, og kan gi råd i håndtering av saker.
  
  I arbeidet med planen bør kommunen eller virksomheten avklare hvem i egen organisasjon som skal varsles, og hvem som skal treffe beslutninger og ha det overordnede ansvaret.

Rammeverk for lokal plan for håndtering av bekymring

Det er fire hovedfaser som bør beskrives i en lokal plan for håndtering av bekymring:

1. Forebyggende arbeid
2. Når bekymring oppstår
3. Håndtering av saken
4. Etterarbeid og evaluering

Hva bør kommuner og virksomheter sørge for?

Kommuner og virksomheter bør

• sikre at arbeidsplassen har rutiner for hvordan ansatte kan handle på bakgrunn av en bekymring
• sikre samarbeid med relevante instanser gjennom samarbeidsrutiner og avtale
• sørge for at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å oppdage barn og unge som trenger hjelp

Har dere nok kompetanse?

Alle ansatte som jobber med barn og unge bør ha kompetanse i å snakke med barn, være oppmerksomme på tegn og signaler som vekker bekymring, og ha tilstrekkelig kunnskap om avvergingsplikten og opplysningsplikten. Virksomhetens ledelse bør tilrettelegge for kompetanseutvikling på arbeidsplassen.

Legg barns rettigheter til grunn

Virksomheten skal legge barns rettigheter til grunn, og sikre at barns beste alltid er førende for arbeidet.

Arbeid med holdninger og verdier

Arbeidsplassen bør jobbe med holdninger og verdier blant ansatte og ledere som bidrar til at barn blir hørt og trodd på, dersom de forteller om vold eller seksuelle overgrep.

Hvordan redusere risiko?

Virksomheten bør organisere arbeidet på en slik måte at det reduserer risikoen for at vold eller seksuelle overgrep kan finne sted på arbeidsplassen. Tiltak og rutiner som iverksettes bør også ha som mål å skape trygge rammer for ansatte som har en-til-en kontakt med barn og unge. Eksempel på tiltak kan være åpne romløsninger rundt stellesituasjoner i barnehagen, eller retningslinjer for ansattes kontakt med barn og unge utenfor arbeidsplassen og i sosiale medier. Personalgruppen bør diskutere etiske gråsoner og regler i fellesskap, og gjennomgå virksomhetens rutiner for håndtering ved bekymring.

Når barnet selv, eller et annet barn, forteller om noe som vekker bekymring

Dersom barnet selv eller et annet barn forteller om noe som vekker bekymring, er det viktig å ivareta barnet, sørge for å orientere leder og dokumentere opplysninger. 

• Lytt til barnet
  Lytt til hva barnet har å fortelle uten å avbryte, ta deg god tid. Still åpne spørsmål som oppmuntrer til å fortelle fritt. Det er viktig at barnet opplever trygghet og bekreftelse under samtalen. Oppsummer det barnet forteller underveis, og spør om du har oppfattet riktig.
• Gi barnet tilpasset informasjon
  Dersom informasjonen fra barnet må fortelles videre, er det viktig å gi god og alderstilpasset informasjon om hva som skal skje. Forklar at opplysningene er så alvorlige at andre voksne må få vite om det. Gi barnet mulighet til medbestemmelse i den videre prosessen, og bruk tid på å gi trygghet og forutsigbarhet.
• Dokumenter opplysninger
  Noter ned opplysningene som kommer fra barnet, egne spørsmål og foranledningen til samtalen, for dokumentasjon.
• Orienter nærmeste overordnede
  Orienter umiddelbart nærmeste overordnede. Den som har mottatt betroelsen og nærmeste leder orienterer daglig leder av virksomheten om opplysningene som er gitt av barnet.
• Be om veiledning
  Dersom det er behov for hjelp til å vurdere saken kan leder be om veiledning. Kommunens konsultasjonsteam eller andre rådgivningsgrupper, Statens barnehus eller politiet kan kontaktes for anonym veiledning.

Når bekymringen kommer fra en ansatt eller en annen voksen, for eksempel foresatte

• Kontakt nærmeste overordnede
  Dersom en ansatt i virksomheten har en bekymring eller opplysninger om at barn kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep, skal vedkommende umiddelbart kontakte nærmeste overordnede. Sammen orienterer de daglig leder av virksomheten. Dersom en annen offentlig ansatt har en bekymring eller opplysninger om vold eller seksuelle overgrep, skal vedkommende umiddelbart kontakte daglig leder av virksomheten.
• Still åpne spørsmål og gi informasjon om prosessen
  Dersom foresatte melder om bekymring, bør den som mottar bekymringen ta seg god tid og stille åpne spørsmål. Oppsummer samtalen og be om bekreftelse på at du har forstått bekymringen riktig.
  Informer om hvordan saken vil tas videre, og forklar at ledelsen må informeres. Forklar at det kan bli nødvendig med en ny samtale, og gjør avtale om hvordan videre kommunikasjon skal foregå.
• Gi informasjon om hjelpetilbud 
  Undersøk om den som melder bekymring har behov for hjelp. Foresatte som er bekymret for at deres barn kan være utsatt for vold eller overgrep bør alltid få informasjon om hvor de kan få hjelp.
• Dokumenter samtalen
  Det bør fremgå om det er gjort notater underveis i samtalen, eller om den er nedtegnet i etterkant. Noter ned opplysningene som blir gitt, egne spørsmål og foranledningen for samtalen.
  Dersom bekymringen gjelder daglig leder, må den nærmeste overordnede til daglig leder orienteres umiddelbart. 
• Anonymitet
  Den som melder om bekymring, skal ikke loves anonymitet.
• Søk veiledning
  Ved behov for hjelp til å vurdere saken bør daglig leder søke veiledning fra kommunens konsultasjonsteam eller andre rådgivningsgrupper, Statens barnehus eller politiet.

Når en ansatt erkjenner å ha utsatt barn for vold eller overgrep

• Lytt til den ansattes forklaring
  Lag et notat om det som kommer frem i samtalen som den ansatte får kopi av. Det er en fordel om en tredjeperson er til stede under samtalen. 
• Informer om mulige konsekvenser
  Forklar overfor den ansatte at forholdet kan få konsekvenser for arbeidsforholdet, og muligheten for at det kan få strafferettslige konsekvenser. Avklar om den ansatte ønsker tillitsvalgt og/eller advokat til stede ved videre samtale. 
• Opplys om at ledelse blir informert
  Opplys om at nærmeste leder og eier vil bli orientert, og at det vil bli innkalt til møte så raskt som mulig hvor den ansatte kan ta med tillitsvalgt og/eller andre, for eksempel advokat.
• Vurder suspensjon eller omplassering
  Når den ansatte selv erkjenner å ha utsatt barn for vold eller overgrep må det så raskt som mulig vurderes å suspendere eller omplassere den ansatte. Se nærmere om arbeidsrettslige forhold i avsnittet nedenfor. 
• Har den ansatte behov for støttetiltak?
  Avklar om den ansatte har behov for andre støttetiltak i den videre prosessen, for eksempel at det tas kontakt med bedriftshelsetjenesten.

Når opplysninger kommer fra politiet

Hvis politiet gir opplysninger om at en ansatt er mistenkt eller siktet for å ha utsatt et barn for vold eller seksuelle overgrep, må arbeidsgiver håndtere saken som fastsatt i planen. Det må blant annet tas stilling til arbeidsrettslige sanksjoner. Be politiet om dokumentasjon til bruk i personalsaken.

Ved bekymring for grenseoverskridende eller annen uakseptabel adferd

• Orienter overordnet ledelse
  Dersom innledende samtaler med involverte parter gir grunn til bekymring for at en ansatt har utsatt et barn for grenseoverskridende eller annen uakseptabel adferd, må daglig leder raskt orientere overordnet ledelse. 
• Ivareta barn og foresatte
  Ivaretakelse av barnet og foresatte bør prioriteres først. Gi informasjon om ledelsens vurderinger og videre håndtering av saken. Barns rett til medvirkning skal ivaretas, og de bør få tilbud om oppfølging og hjelp. Undersøk om barnet har behov for tilpasninger i tilbudet, eksempelvis å skjermes fra kontakt med den ansatte bekymringen er rettet mot. 
• Følg opp den ansatte
  Ved bekymring om at den ansatte har utvist grenseoverskridende eller annen uakseptabel adferd som krever reaksjon fra arbeidsgiver, bør dette håndteres som en personaloppfølging av den ansatte, se avsnitt om arbeidsrettslig oppfølging.
• Sikre nødvendig oppfølging
  Hvis bekymringen eller anklagen mangler grunnlag og saken kan legges bort uten anmeldelse eller arbeidsrettslige sanksjoner, bør ledelsen likevel sikre nødvendig oppfølging av involverte parter.

Ved en konkret begrunnet bekymring for at det foreligger et straffbart forhold

• Melde fra til politiet
  Arbeidsgiver skal ikke foreta flere undersøkelser enn det som er nødvendig for å vurdere om det er grunnlag for å melde fra til politiet.  Etterforskning og avklaring av om forholdet rammes av straffeloven er politiets oppgave. Eier eller leder av virksomheten, eller den som er utpekt av disse, har ansvar for å anmelde forholdet. Politiet kan også kontaktes for anonym veiledning.
  • Hvis arbeidsgiver ikke har tilstrekkelig juridisk kompetanse, må dette innhentes.
  • Det bør lages en skriftlig plan for den videre prosessen, der ansvar for videre håndtering og oppfølging av berørte parter fordeles.
  • Dersom saken er meldt til politiet bør all videre oppfølging avklares med politiet. 
• Ivareta partene
  Klarlegg hvordan barnet, den ansatte og melderen av bekymringen skal informeres og ivaretas i den akutte fasen og i tiden fremover, og av hvem. Legg også inn ansvar for etterarbeid og evaluering av virksomhetens håndtering. 
• Involvere relevante tjenester
  Virksomhetens ledelse bør raskt involvere tjenester som kan gi faglig bistand i virksomhetens håndtering av saken, og bidra til oppfølging av barnet og familien. Vurder behov for å konsultere samarbeidspartnere, eksempelvis kommunens konsultasjonsteam, kriseteam eller andre samhandlingsressurser for å drøfte saken anonymt.

Oppfølging av barn og foreldre

• Gi tilpasset informasjon 
  Personen som får ansvar for oppfølging av barnet og de foresatte, må holde de orientert om saken. Det er viktig å sikre at barnet får alderstilpasset informasjon, og at både barnet og foresatte får mulighet til bistand og hjelp. Det er viktig å tilrettelegge for godt foreldresamarbeid. 
• Ikke gjennomfør samtaler om saken etter melding til politiet
  Etter at saken er meldt til politiet, skal det ikke gjennomføres samtaler med barnet om faktum i saken. Dersom barnet selv bringer temaet opp i en samtale, er det viktig å lytte til det barnet sier, men unngå å stille oppfølgingsspørsmål om de konkrete forhold. 
• Ivareta barnets rett til medvirkning
  Barnets rett til medvirkning må ivaretas i alle faser av saken. Barnet må ha mulighet til å medvirke når det tas beslutninger om hjelp, oppfølging og tilrettelegging av tilbud. Spør om hva barnet trenger og ønsker i denne situasjonen, og hvilke voksenpersoner de føler seg trygge sammen med. Prøv å imøtekomme deres ønsker, der dette er mulig. 
• Bistå familien med nødvendig hjelp
  Virksomheten skal bistå familien med nødvendig hjelp i den akutte fasen, og tilby bistand i eventuell kontakt med politiet.

Arbeidsgivers oppfølging ved mistanke om vold eller overgrep

• Vurdering av suspensjon
  Hensynet til etterforskning og fare for at bevis forspilles, inngår i vurderingen av hvorvidt suspensjon, etter arbeidsmiljøloven § 15-13, er nødvendig. I dette ligger også at arbeidsgiver må vurdere om arbeidstakers interesser er rimelig ivaretatt.
• Alternativer til suspensjon
  Dersom det er mulig for arbeidsgiver å finne en annen og mindre drastisk løsning enn suspensjon, vil det ikke være nødvendig å suspendere den ansatte. Et alternativ til suspensjon som arbeidsgiver må vurdere i forbindelse med nødvendighetskriteriet, er muligheten for midlertidig omplassering av arbeidstaker til annen stilling eller andre arbeidsoppgaver. 
• Vurdering av omplassering
  På grunn av tillitsforholdet vil omplassering i mange tilfeller være problematisk, særlig når det gjelder ansatte i ledende stillinger. Er omplassering mulig, må dette vurderes.  Arbeidstaker plikter imidlertid ikke å godta omplassering eller endring i arbeidsoppgaver ut over det som følger av arbeidsgivers alminnelige styringsrett.
• Ivaretagelse ved sykemelding/ suspensjon
  Arbeidsgivers ansvar ovenfor den ansatte omfatter også ivaretakelse ved eventuell sykmelding, arbeidsmiljøloven § 4-6 eller hvis den ansatte blir suspendert.
• Vurdering av oppsigelse
  Generelt bør man ikke vurdere oppsigelse eller avskjedigelse før det eventuelt foreligger en rettskraftig dom. Dette er sanksjoner som vurderes når det er sannsynliggjort at den ansatte har begått vold eller overgrep ovenfor barnet.

Følg opp partene

Etter at den akutte situasjonen er håndtert, og det er fattet en beslutning om politianmeldelse og arbeidsrettslig håndtering, vil det fremdeles være behov for oppfølging av barnet, foreldrene og ansatte i virksomheten.

Støtte og informasjon til foreldre og barn

Barn og foreldre som er direkte berørt kan ha behov for informasjon, støtte og hjelp over lengre tid. Barnets rett til medvirkning skal ivaretas, og barnet skal alltid få alderstilpasset informasjon og involveres i beslutninger om tilrettelegging og hjelp i etterkant av den akutte fasen.  

Følg opp den ansatte

Det er viktig at arbeidsgiver følger opp den ansatte, uavhengig av om personen er omplassert eller suspendert. HMS-ansvaret består også når en ansatt er suspendert.

Informasjon

Informasjon om etterforskningen kan kun gis i samråd med politiet. Virksomheten bør holde barnet og foresatte orientert om den arbeidsrettslige håndteringen av saken så langt som mulig innenfor reglene om taushetsplikt og samtykke. 

Det må gjøres en vurdering av hvilken informasjon kolleger og samarbeidspartnere har behov for og bør få, innenfor reglene av taushetsplikten. Er saken under etterforskning må informasjon gis i samråd med politiet.

Det kan være hensiktsmessig å gi kolleger informasjon for å hindre rykter og spekulasjoner, og for å bidra til at barnet får god og tilrettelagt oppfølging. Hverken den ansatte bekymring eller mistanke er rettet mot, eller den som er utsatt, skal identifiseres av virksomheten.

Dersom barnet og de foresatte samtykker, kan informasjon om saken deles med ansatte eller tjenester, med formål å gi god og tilrettelagt hjelp. Det må foreligge et informert samtykke som oppfyller personopplysningslovens vilkår.

Det kan bli nødvendig å gi opplysninger til andre barn og foresatte, dersom det er grunn til å tro at flere barn kan være utsatt for vold eller overgrep. Søk råd og bruk ressurspersoner og faginstanser i kommunen eller regionen. Aktuelle instanser kan være kommunens kriseteam, kommunepsykolog eller kommuneoverlegen, politiet, RVTS eller BUP.

Hjelp og oppfølging

Virksomheten bør gjøre nødvendige tilpasninger i barnehagen, skolen eller institusjonen, slik at barnet og familien opplever trygghet og forutsigbarhet i hverdagen etter den akutte fasen.

Barnets opplevelse og behov skal vektlegges når det planlegges for hvordan barnet skal delta, og hvilken tilrettelegging barnet trenger. Dersom barn og foresatte har behov for å bytte barnehage, skole eller institusjon på bakgrunn av saken, bør de få hjelp til dette.   

Mange barn og familier vil også ha behov for profesjonell hjelp til å håndtere det som har hendt. Barn og familie skal tilbys hjelp ut ifra deres behov og sakens karakter.

Barnet skal få informasjon om rettigheter og muligheter, og skal få medvirke i beslutninger.

Kommunens kriseteam, konsultasjonsteam eller andre lokale hjelpeinstanser er viktige samarbeidspartnere i arbeidet. Helsestasjon, skolehelsetjenesten, kommunepsykolog og familievernkontor er også aktuelle samarbeidspartnere i den videre oppfølgingen. I samråd med barnet og de foresatte bør virksomheten bistå med å kontakte hjelpetilbud.

Skolelege, fastlege og barneverntjenesten kan henvise til spesialisthelsetjeneste, ved behov.

Oppfølging av personalgruppen

Ledere har et særskilt ansvar for å gjenopprette et fullt forsvarlig arbeidsmiljø når uakseptabel atferd eller lovbrudd har funnet sted. Dette gjelder både for å forstå årsakene, iverksette tiltak, hindre gjentakelse og sørge for sosial integrering av de involverte. Det er viktig å skille mellom personalsak og oppfølging av arbeidsmiljøet.

I etterkant av en sak må det vurderes om noen har behov for helsehjelp eller tilrettelegging av arbeidssituasjonen. Det kan også være behov for å diskutere opplevelser og reaksjoner med helsepersonell eller andre veiledere.

Hvis en eller flere av de involverte skal fortsette å jobbe på den opprinnelige arbeidsplassen, er det viktig å se på behov for sosial tilrettelegging i forkant av slik tilbakeføring.

Det bør være en gjennomgang av organisasjonen for å se om det er forhold som ligger til grunn for, eller er medvirkende årsaker til, hendelsen. Dersom det ikke er snakk om kritikkverdige forhold, kan det likevel være grunnlag for å sette i verk tiltak for bedring av arbeidsmiljøet.

I oppfølgingen av personalgruppen er det viktig med et nært samarbeid med tillitsvalgte og verneombud.

Evaluering

Etter at akuttfasen er tilbakelagt, anmeldelse er vurdert og eventuelle arbeidsrettslige skritt er tatt, bør eier og leder av virksomheten alltid evaluere håndteringen av saken, i samarbeid med de berørte.

En evaluering bør ta utgangspunkt i virksomhetens plan for håndtering.

Som del av evalueringen bør virksomheten innhente erfaringer fra barn og foresatte som er direkte berørt. Evalueringen bør blant annet vurdere om barnets rettigheter ble ivaretatt på en god måte, herunder retten til informasjon og medvirkning, om barnet og de foresatte opplevde å få god og tilpasset hjelp, og hvordan de opplevde oppfølging i etterkant av akuttfasen.

Som en del av internkontrollsystemet i virksomheten bør ansatte, ledere og samarbeidspartnere også involveres og gi tilbakemeldinger på hvordan de har opplevd informasjon, håndtering og samarbeid.

Virksomheten bør gjennomgå egne rutiner for å forebygge, varsle om og håndtere saker der det er bekymring for at en ansatt har utsatt barn for vold eller overgrep.

Evalueringen bør oppsummeres i læringspunkter, drøftes på ledernivå, og danne grunnlag for eventuelle endringer av lokal plan for håndtering.