Motorferdsel i utmark

All ferdsel med motorisert kjøretøy utenfor vei og innmark blir regulert gjennom lov om motorferdsel i utmark. Motorisert kjøretøy omfatter alle kjøretøyer, fartøyer og luftfartøyer.

All motorisert ferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt jf. motorferdsellovens § 3, men både motorferdselloven og motorferdselforskriften åpner for enkelte unntak, enten med direkte hjemmel i lov eller forskrift, eller etter søknad.

Spørsmål om motorferdsel i utmark rettes til den kommunen der transport skal foregå.

Hvorfor har vi regler for motorferdsel i utmark?

Motorferdsel i utmark kan ha stor nytteverdi. Samtidig kan det gi skade på terreng og forstyrre fugle- og dyreliv. Det kan også føre til konflikt med folk som driver friluftsliv og som setter pris på opplevelsen av fred og ro i naturen.

Derfor har vi et regelverk som regulerer motorferdselen i utmark og vassdrag, og slik bidrar til å verne om naturmiljøet, sikre friluftsliv og rekreasjonsverdier og minimere ulemper fra motorisert ferdsel.

Hvem gjelder reglene for?

Alle som bruker motorbåt, helikopter, småfly eller motorkjøretøy som snøscooter, ATV, traktor, bil, motorsykkel eller el-sykkel i utmark, bør kjenne til reglene for motorferdsel i utmark og vassdrag.

Hva er utmark?

Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet ikke regnes som innmark eller like ved innmark.

Dette er eksempelvis veg som ikke er opparbeidd for kjøring med bil, eller en setervoll som ligger i utmarka.

Betingelser for at du kan få tillatelse

For å få dispensasjon må den planlagte kjøringen ha et tydelig nytteformål. Eksempler kan være transport i forbindelse med bygge- eller vedlikeholdsarbeid der det ikke finnes vegatkomst (for eksempel til fritidsboliger), leiekjøring eller transportoppdrag med snøscooter, bruk av helikopter til frakt av materialer eller bruk av motorbåt på mindre vann.

For at du skal kunne få tillatelse, må disse vilkårene være oppfylt:

• Du må ha et særlig behov for å bruke motorisert kjøretøy
• Behovet må ikke knytte seg til turkjøring
• Behovet kan ikke dekkes på annen måte

Behovet for motorferdsel vurderes opp mot mulige skader og ulemper, med mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Ved barmarkskjøring er praksisen spesielt restriktiv, og det kreves grundig dokumentasjon for å få innvilget dispensasjon. I utgangspunktet gis det ikke tillatelse til flere enn 2 turer i året.

At en transportmetode oppleves som mer økonomisk belastende enn en annen, er i seg selv ikke et avgjørende moment. Det avgjørende er om transporten dekker et reelt og nødvendig behov. For eksempel vil det ikke være tilstrekkelig grunnlag for dispensasjon dersom en søker ønsker å bruke ATV til transport på barmark fordi vedkommende ikke disponerer snøscooter.

Det er også avgjørende at det legges frem en helhetlig plan for kjøringen, samt en begrunnelse for hvorfor transporten ikke eventuelt kan gjennomføres på vinterføre.

Generelle rutiner gjeldene alle søknader

Gausdal kommune skal ha en streng praksis når det gjelder motorferdsel i utmark. Der det er mulig, skal kjøring på vinterføre alltid vurderes som første alternativ framfor barmarkskjøring. For å få tillatelse må det foreligge et anerkjent nytteformål og en helhetlig plan for kjøringen. Antall turer skal begrenses til et minimum, og på vinterføre skal det, dersom mulig, benyttes leiekjører.

Saker som gjelder tiltak eller motorferdsel i verneområdene i Langsua skal sendes til Statsforvalteren, som behandler disse og fatter vedtak etter sitt regelverk. For de fleste verneområdene i Langsua er det Nasjonalparkstyret som har forvaltningsmyndigheten. Et unntak er Hynna naturreservat, som er et RAMSAR-område, hvor myndigheten er lagt til Statsforvalteren.

I tilfeller der det søkes om motorisert ferdsel innenfor verneområder vil søkeren motta to enkeltvedtak, ett fra kommunen og ett fra statsforvalteren – her er det de strengeste vilkårene som gjelder. Så hvis eksempelvis kommunen har gitt tillatelse etter motorferdselforskriften, så kan statsforvalteren gi avslag med hjemmel i verneforskriften, det er da avslaget som er gjeldene.

Det ble i 2022 vedtatt kommunale retningslinjer for behandling av søknader om motorisert ferdsel i Gausdal kommune, disse ligger tilgjengelig her:

Behandlingstid

Etter at du har søkt skal saksbehandler, etter forvaltningsloven, behandle saken din innen 4 uker. Om dette ikke kan opprettholdes vil du få et foreløpig svar der det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og et signal på når et svar kan ventes.

Prinsipielle saker er ikke delegert til Landbrukskontoret og må derfor behandles av et folkevalgt organ, her i Gausdal behandles slike saker i planutvalget. Saksbehandler forbereder da saken, mens den endelige avgjørelsen fattes av utvalget. Planutvalget møtes vanligvis en gang i måneden, men i enkelte perioder, for eksempel om sommeren, kan møtene være sjeldnere. Dette innebærer at behandlingstiden i slike saker ofte blir noe lengre, og det er derfor viktig å sende inn søknaden i god tid før den planlagte kjøringen.

Eksempler på prinsipielle saker kan være:

-            Når det søkes om mange turer, da spesielt på barmark.

-            Kjøring utenfor etablert kjøretrasé.

-            Når det søkes om dispensasjon over flere år.

-            Når det søkes om barmarkskjøring med tunge motorkjøretøy.

I politisk møteplanser du når de ulike utvalgene har møter, og hvilke saker de skal behandle.

Motorisert ferdsel med båt

Motorferdselloven åpner i utgangspunktet for bruk av motorfartøy på vann større enn 2 km². I Gausdal har det imidlertid ikke vært tradisjon for slik allmenn bruk, og kommunen har derfor vedtatt en lokal forskrift som forbyr motorisert ferdsel med fartøy, uavhengig av innsjøens eller vassdragets størrelse.

Unntaket gjelder ervervsmessig fiske på Espedalsvatnet, der bruk av motor inntil 5 hestekrefter er tillatt.

All annen motorisert ferdsel på vann er søknadspliktig og behandles av Landbrukskontoret. For disse søknadene gjelder de samme betingelsene som for annen motorferdsel i utmark.