Ansatte kan gripe inn mot en elev for å hindre at eleven krenker en person fysisk, skader eiendom eller utsetter seg selv for fysisk fare. Dette kan de kun gjøre når andre tiltak ikke er tilstrekkelige. Det fysiske inngrepet skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig, og må stå i et rimelig forhold til interessene den ansatte forsøker å beskytte.
Reglene om fysisk inngrep gjelder både i grunnskolen og i videregående opplæring. I tillegg gjelder de for elever som får leksehjelp og i SFO.
Når kan en ansatt gripe inn fysisk?
Ansatte kan gripe inn fysisk for å stoppe eller avverge at en elev
- krenker en annen person fysisk
- utsetter seg selv for fysisk fare
- skader eiendom
- viser en adferd som er sterkt fornedrende for seg selv
Ansatte kan ikke gripe inn fysisk ved verbale krenkelser, kroppsspråk eller frivillig fysisk kontakt mellom elever – med mindre situasjonen er svært krenkende eller ubehagelig for dem som er involvert.
Fysisk inngripen skal bare brukes når andre tiltak ikke er nok. Den ansatte må alltid vurdere om det finnes andre, mindre inngripende måter å løse situasjonen på. Vurderingen må bygge på erfaring, kunnskap og kjennskap til elevene.
Hvordan kan en ansatt gripe inn fysisk?
Fysisk inngripen skal bare brukes for å stoppe en farlig situasjon, og må være:
- nødvendig – det må være eneste løsning
- skånsom – minst mulig kraft
- kortvarig – bare så lenge det trengs
- forholdsmessig – stå i rimelig forhold til situasjonen
For eksempel vil en ansatt kunne holde elever fast for å bryte opp en slåsskamp, men grepet skal ikke være sterkere eller vare lengre enn det som er nødvendig for å avverge situasjonen.
Inngrepet må også være forholdsmessig. Det betyr at det må stå i rimelig forhold til situasjonen, og til hvor belastende det er for eleven å bli holdt igjen. Jo mer alvorlig situasjonen er, desto mer kan den ansatte gjøre for å hindre skade. Det er viktigere å beskytte liv og helse enn for eksempel eiendeler. Det spiller også en rolle om eleven utgjør fare for andre, eller for seg selv.
Vanlig fysisk kontakt mellom voksne og barn, som det er naturlig å bruke i omsorg, regnes ikke som fysisk inngripen. Det gjelder for eksempel å ta lett på en arm eller å lede en elev rolig ut av et rom.
Det er ikke lov å bruke fysisk makt for å straffe elever, eller å fortsette å holde en elev etter at faren er over.
Jobbe for å unngå fysiske inngrep
Reglene skal ikke føre til at ansatte griper inn fysisk oftere, men gjøre det tydelig hva som er lov – både for ansatte og elever. Å gripe inn fysisk skal alltid være siste utvei. Derfor sier loven at kommuner og fylkeskommuner må sørge for at skolene jobber forebyggende.
Skolene, leksehjelpen og SFO skal arbeide systematisk og hele tiden for å unngå situasjoner som kan føre til at ansatte må gripe inn fysisk overfor elever.
Stortinget har vedtatt en lovendring som gir ansatte i skolen mulighet til å gripe inn fysisk for å hindre at elever forstyrrer undervisningen eller kommer med verbale krenkelser. Kunnskapsdepartementet tar sikte på at endringen skal tre i kraft fra skoleåret 2025–2026.
All form for fysisk maktbruk overfor barn som har karakter av avstraffelse, vil fortsatt være ulovlig.
Meldeplikt og dokumentasjon
En ansatt som har grepet inn fysisk mot en elev må melde fra om dette til rektor. Rektor skal så melde fra til elevens foreldre om det som har skjedd. Hvis ansatte har grepet inn fysisk mot samme elev flere ganger, eller hvis ett inngrep er særlig alvorlig, skal rektor også melde fra til kommunen eller fylkeskommunen.
Skolen må dokumentere alle fysiske inngrep mot elever. Dokumentasjonen skal inneholde en kort beskrivelse av hendelsen, hvordan inngrepet ble utført, og elevens syn på saken.
Les mer om regelverket på Urdanningsdirektoratet.no.